Etter hvert ble det et sterkt ønske fra befolkningen, særlig i og rundt Kolbjørnsvik, om å få en fast ferjetrafikk over byfjorden. Drøftinger ble satt i gang allerede på senvinteren 1892, men det var først ut i februar det påfølgende år at det ble kunngjort gjennom «Vestlandske Tidende» at det var inngått en kontrakt om bygging av «Kolbjørn» ved Arendal Mek. Verksted. Prisen var 8000 kroner. I den første tiden var ferjeleiet utenfor Skrivergården og ved Arendal gamle rådhus. Senere ble anløpsstedene økt med et på Norodden og et på Guldsmedengen og nå i 2013 anløper «Kolbjørn» III på oppfordring pynten ytterst på Langbryggen!
En ny «Kolbjørn II» ble satt inn i fast rute i desember 1915. Denne ferjen gikk i over 60 år før den ble kondemnert og senket i Sørfjorden ved Risør den 26. august i 1981. «Kolbjørn II» var så nedslitt at den ikke kunne godkjennes for persontrafikk av skipskontrollen. I et ekstraordinært styremøte ble det bestemt at en ny «Kolbjørn III» skulle bygges, så lik som mulig den gamle «Kolbjørn II». Lindstøl båtbyggeri i Risør påtok seg oppdraget å bygge den nye ferjen til en pris av 800 000 kroner.
«Kolbjørn II» har en rik fortid, og det knytter seg mange historier til denne ferjen både gjennom de mange ansatte og også fra passasjerene, og ikke minst om direksjonens gjøren og laden.
Det begynte og at «Kolbjørn II» kjørte på Steinkaret i Kolbjørnsvik rett etter at den var ny i 1915 og måtte til reparasjon.
Den første tiden ble «Kolbjørn II» drevet av skipper og maskinist som fulgte godt med på alt det som foregikk i Kolbjørnsvik. Ferjen hadde også egne «lampegutter». Den siste lampegutt var Paul Skjærum med Ivar Fløystad som reserve! I 1928 ble det lagt inn elektrisk lys.
Skipperne ombord var vennlige og hjelpsomme, og ofte ble ferjen «holdt igjen» slik at ingen måtte vente til neste tur. Et god-ord om «Kolbjørn» blir nå ofte sagt:
«Du kommer aldri for sent til «Kolbjørn», du kommer bare litt tidlig til neste tur!
«Kolbjørn II» har hatt ulike avganger. I en periode kjørte den hvert kvarter, senere var avgangen hvert 20.min. Under krigen gikk den hver ½ time for å spare på veden!
Da «Kolbjørn III» ble sjøsatt og fikk sin første jomfrutur i mai 1980, var det ekstra stor stas i Kolbjørnsvik. Mange hundre mennesker var møtt opp og Hisøy speidermusikk-korp kastet glans over arrangementet som Hisøy Historielag sto for. «Kolbjørn III» ble døpt av Anne Sofie Hedberg. Kaptein Jacob Tellefsen fikk overrakt gullklokke for lang og tro tjeneste. Klokken var en anonym gave fra en av passasjerene! Året etter, den 25.mai 1981, ble det inngått avtale mellom ATS at Tromøy- og Kolbjørn-ferjen skulle ha samseiling. Dette gav et godt økonomisk grunnlag bl.a. for Kolbjørns videre drift.
Den legendariske styreformannen i direksjonen, Frithjof Holst-Pedersen, har gjennom 26 år ledet ferjen over byfjorden i både «stille og hard kuling».
I 1984 begynte skipperne på «Kolbjørn III» å selge klippekort.
På den 118. generalforsamling som ble avholdt i 2011 ble Tore Voss Taraldsen valgt til ny formann.
I februar hvert år avholdes den årlige generalforsamling med en påfølgende «herremiddag» i Arendals Sjømandsforenings lokaler på Tyholmen. Stemningen under middagen er høy og god med 60-70 dresskledde menn benket ved store langbord!
«Kolbjørn III» har vært filmet opptil flere ganger både i eget program og som innslag i ulike programmer som riks- og lokal-tv har sendt. Høsten 2012 i «God morgen, Norge» var innslaget om ferjen sentralt. Takket være mye PR og god ledelse av direksjonen gjennom mange år er «Kolbjørn» blitt et flott varemerke for Kolbjørnsvik.
Sang til Kolbjørn.
mel. Hvor hen du går i li og fjell
Hvor hen du er i Norges land så mange fine båter trafikkerer fjord og vann.
Men her på Hisøy har vi fått en liten ferje som vi alle syns er veldig flott.
Alltid så går den fra Vika til by`n, tilbake til Norodden, for et vakkert syn!
Og vår ferje det er gamle «Kolbjørn» som har gått her i hundrede år.
Vi kan stole på «Kolbjørn», det vet vi, om det regner og stormer og snør.
Kjære «Kolbjørn», du er jo vår ferje som har knyttet vår øy til vår by.
I vårt hjerte du alltid vil være, for du har jo ditt svært gode ry!