Bilder fra Kolbjørnsvik

Gæstgiver Huuse paa Colbiørnswiig Tangen

( g.nr. 306 og b.nr. 4)

Det kan dokumenteres at skjenke- og vinstuene ofte ble avmerket på gamle draft. Det finnes gamle opptegnelser som viser at det var skjenkested på Sandvigen og et på Merdø. I tillegg fantes det også minst ett skjenkested som hadde kongelig bevilling i Kolbjørnsvik.

Dette skjenkestedet var i huset til nåværende eier, Helge Paulsen. Han har en god historie å fortelle:

Da han overtok dette etter sin bestefar, fantes det mange spor som kunne tilbakevises til at det hadde vært en gammel skjenkestue her. Det var svært nedslitte dørstokker som tydet på at mange mennesker hadde vært innom denne stuen. Det var også store brede planker i gulver. Noen av disse var så tynnslitte enkelte steder at en kunne trø tvers gjennom. Dette tydet på stor trafikk ut og inn i stuene og da som oftest på trebånner.

Inne på gangen på tømmerveggen var det en gang i tiden et monogram, bilde av en riksløve, som var det offentlige tegnet på vin- og skjenkestue. Dette risset er tatt vare på og skal minne alle besøkende gjester om at her har det vært offentlig skjenkestue. I andre etasje var det rom for overnatting.

Til eiendommen hørte også et seilmakerverksted. Her kunne det i perioder også innlosjeres flere sjøfolk, men da i hengekøyer. (krokene kunne sees)

I skjøte fra 1875 står eiendomsgrensene beskrevet og omtalt. Her står oppført, gjestgiver Thor Aslagsen, som en av de tidligste eiere. Gjestgiveriet ble kjøpt av skipsfører Ole Eriksen.

Etter dette blir det slutt på denne bruken av huset som skjenkestue. Dette fant trolig sted etter at Ole Eriksens enke selger eiendommen til seilmaker C.A. Norlund i 1875. Det er verdt å merke seg at enken, Anne Eriksen, skriver under skjøte i 1875 m.p.p. som betyr, med påholden penn. (Hun var ikke skrivefør.)

I folkeminne lever det fortsatt litt tradisjonshistorie om Thor Gjestgiver, som han ble kalt. Huldt Ugland skriver i sine memoarer bl.a.:

«Thors datter, “Sola på Tangen” som hun ble kalt, var meget vakker. Hun serverte i gjestgiveriet og var nok til glede for de besøkende. Thor var en omgjengelig mann. Rett som det var skålte han med sine gjester. Han ble godt likt blant folk flest. Hans kone, Maren Christine, fikk nok oppdiktet en lokal variant av skjemtevers som lyder omtrent som så:

Mit skjøt hænger og slarver,
Sagde Maren Garver,
Mit er i To,
Sagde Madam Mo,

Jeg lægger mig på plassen,
Sagde Jens Lassen,
Aa Kys mig bag,
Sagde Andres Krag,»

Det sies også at Thor oftest tok med seg et ekstra glass når gjestene bestilte drikke. Da skulle han skåle med gjestene og mange godord ble sagt. Et utsagn ble ofte brukt av verten:
Skål, far. Vel hjem, far. Så skålte de og var vel forlikte.

Gæstgiver Kolbjørnsviktangen før 1880 HH

Gæstgiver

Kolbjørnsviktangen før 1880 HH

Bildet fra 1880 viser Kolbjørnsviktangen. Det lyse huset nesten ytterst var det gamle gjestgiveriet.

Gjestgiveriet - detalj på veggen

Gjestgiveriet – detalj på veggen

Detaljbildet av Den Norske Løve på veggen er fortsatt synlig inne i stuen.

Artikkelen finnes i Hisøy Historielags bok: Kolbjørnsvik 1711-2011
Av Ulrik Sissener Kirkedam

Reklamer